Kva skjer når kroppen går i beredskap?
Traumerespons er ein fysiologisk prosess som påvirker biokjemien i kroppen og treng utladning gjennom indre kroppsbevissthet.
Ein må frå kamp/ flykt/ frys tilstand i sympaticus til utladning og aktivering av parasympaticus ( tryggleik, nærleik, varme , omsorg/ beskyttelse og ro). Dette må opplevesast gjennom kroppen og nervesystemet – det er ikkje noko ein kan tenke seg til. So det er ikkje so enkelt å berre å « ta seg sammen og tenke positivt» 
Hjernen kan bare legge til rette for helbredelse når nervesystemet skifter fra stress til ro.
Ny plastisitet og vegar vil oppstå når du erfarer balanse mellom kropp og sinn.
Det er viktig med kunnskap og heilheitleg forståing om smertemekanismar, hjernen, nervesystemet, symptomer på langvarig smerte / stress og sympatikus aktivering. Viktigheten av parasympatikus, det enteriske nervesystemet, vagusnerva, muskelen i mellomgulvet diaphragma og pust!
Ulike opplevingar både store og små traumer skaper stress reaksjon i kroppen – noko som påvirker vår oppfatning av verda.( og idagens informasjons samfunn blir me mata med frykt mht nyheter/ sosiale medier/ massemedia dagleg og folk blir påvirka av dette med å bli engstelige og redde)
Står me i frykt/ flykt/ frys tilstand i kroppen ( noko som skjer automatisk når nervesystemet vårt varer fare uten at me sjølv er det bevist) vil me oppleve verden som ein farligere stad og reagere raskare med sinne, frykt, motløshet, meir trangsynthet, ser ingen løysingar, mindre empati pluss pluss ( adrenalin/ kortisol respons).
Har ein itilegg opplevingar frå barndom kan desse situasjonene fortsette å gå på repeat dersom barnet ikkje fekk reagert ut responsen og vil bli aktivert raskere som voksen når kroppen oppfatter fare på ferde …
Ved små og større opplevelser av mobbing / avvisning / misbruk / voldsutøvelse/ mykje kritikk osv frå barndom der kroppen har gått i frykt / flukt/ frys tilstand uten å få utladning i gitt situasjon som feks skjelving, gråt, latter m.m kan ein få reaksjoner på dette seinare i livet gje seg utslag i fysiske og psykiske utfordringar
Ved å få hjelp til å hente desse traumatiserte delane heim til kjernen av seg sjølv kan ein bli « heil» igjen gjennom omsorg, forståelse, trygghet og ro Å bli sett, høyrt, forstått i trygge rammer er viktig i helings prosessen.
I dagens samfunn kan ein då spørre seg -kvifor er det so mange som strevar? Kvifor vert det fleire og fleire med skulevegring? Kvifor aukar sjukefråværet? Kvifor aukar antallet som strevar « psykisk»? Kvifor er folk utmatta og trøytte? Kvifor aukar antall sjølvmord? Kvifor aukar voldsstatistikken?
Kan de ha ein samanheng med at me blir mata med frykt dagleg? Dagleg er det snakk om nedlegging / omstrukturering/ dårleg råd …itilegg til alt av krig/ hat / splittelse me får inn via media og sosiale medier .
Vil me klare oss? Kven passer på oss? Er me trygge? Vil dei rundt meg meg godt?
Frykt og katastrofe tankar blir dominerande noko som fyrer sympatikus aktiveringen i nervesystemet (adrenalin/kortisol – stress hormona)
Når me har auka stress aktivering i systemet ( fight/ flight ) blir me også mindre tiltades, mindre nærverande og mindre omsorgsfulle og empatiske. Tankane er ein anna plass enn her og no og me reagerer utifrå autopilot ( skjer på nervesystem nivå for å gjere oss klar til kamp eller flukt) – då er det vinn eller forsvinn
Korleis får me kobla inn bremsen? Få aktivert parasympaticus ( bremsen ) slik at adrenalinet/ kortisolet kan roe seg og me kan få auke opp signalstoffa som dopamin/ serotenin og oxytosin som gjer oss rolige, tilfredse, nærverande , meir omsorgsfulle og glade?
Me treng snillhet, godhet, tryggleik og forutsigbarhet 
Me må vite at våre omgivelsar vil oss godt
Tilliten må vere på plass
Både må mikro og makronivå
Ta vare